Hvordan kommer du i gang med å endre vanene dine? Hvordan blir du motivert av noe? Hvordan kan du holde motivasjonen oppe?
Både motivasjon og vaner er begreper som ofte brukes når vi snakker om trening, livsstil og andre ting vi ønsker å endre. Begrepene brukes også ofte sammen, og det er det en god grunn til, ettersom begge påvirker hverandre og spiller en rolle i våre handlinger og beslutninger i hverdagen og i livet generelt.
Selv om motivasjon og vaner henger tett sammen, går de ikke nødvendigvis alltid hånd i hånd. Faktisk kan det være mer realistisk og bærekraftig å ikke forvente at man alltid føler seg motivert når man skal bygge opp eller opprettholde gode vaner. Motivasjon er uten tvil en god startfaktor, men den er ofte midlertidig og påvirkes av humør, omgivelser, livsfaser osv. Det vil vanligvis være dager der motivasjonen daler. Her er det viktig at vanene våre kan bære oss gjennom og holde oss på rett spor over tid. Derfor er det godt å finne en god balanse mellom å være motivert og å etablere vaner som fungerer på lang sikt.
Motivasjon som startskudd
Motivasjon er ofte det som driver deg til å ta de første skrittene mot en endring. I mange tilfeller er motivasjonen en startgnist som kan få deg til å handle. Motivasjon gir deg energi og entusiasme. Den kan komme fra mange forskjellige kilder. Det kan være personlige drømmer, som kan være kortsiktige eller langsiktige, eller inspirasjon fra et sted som får deg til å begynne med noe nytt. Det kan være et ønske om å endre livsstil, en ambisjon om å oppnå et karrieremål, å bidra med noe til samfunnet, oppnå vekttap, bygge muskelmasse, bli sterkere, lære noe nytt, eller forbedre en spesifikk ferdighet. Når du har en idé om hva du vil oppnå, kan motivasjon hjelpe deg med å sette i gang prosessen som kreves.
Det er lurt å være klar over at motivasjonen noen ganger kan være så sterk at vi blir fristet til å sette urealistiske mål eller ta for store skritt fra starten av. Det er viktig å balansere entusiasmen med realistiske og oppnåelige delmål, slik at du unngår å bli overveldet eller miste motivasjonen når ting blir vanskeligere. Et godt tips er derfor å sørge for at målene dine er både inspirerende og realistiske, slik at du kan opprettholde motivasjonen og nå dine langsiktige mål.
Fra teori til praksis – hva vet vi og hva kan du gjøre?
Motivasjon er en kompleks og mangfoldig prosess, og det finnes utallige teorier og studier om hvordan og hvorfor du blir motivert, og hva som kan støtte motivasjonen på lang sikt. En av dem handler om indre (intrinsisk) motivasjon og ytre (ekstrinsisk) motivasjon. Indre motivasjon utvikler seg fra en personlig interesse eller glede over en aktivitet, mens ytre motivasjon kommer fra eksterne belønninger som penger, anerkjennelse eller status. Studier viser at hvis vi er intrinsisk motiverte for noe, fører det ofte til et mer vedvarende og tilfredsstillende engasjement, mens ekstrinsisk motivasjon kan være svært effektiv på kort sikt.
Derfor er det lurt å vurdere begge typer motivasjon, dvs. både det som driver deg personlig (indre motivasjon) og hvilke eksterne faktorer (ytre motivasjon) som kan hjelpe deg på vei. Ved å kombinere de to kan du skape en mer balansert tilnærming. For eksempel kan du være drevet av en indre lyst til å bli sterkere eller sunnere, samtidig som du motiveres av eksterne belønninger som å sette små prestasjonsmål eller få ros fra andre.
Når du er klar over hva som motiverer deg både internt og eksternt, kan du bruke det til å strukturere treningen din eller andre adferdsendringer på en måte som både føles meningsfull og gir deg de små dyttene du trenger.
En annen teori er selvbestemmelsesteorien (Self-Determination Theory, SDT), som handler om våre behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet. Hvis vi selv velger våre handlinger (autonomi), opplever suksess og mestring (kompetanse), og har en tilknytning til andre (tilhørighet), er vi mer motiverte.
Dette understreker viktigheten av å skape rammer som støtter disse behovene, slik at du kan opprettholde motivasjonen og oppnå langsiktige mål. I praksis betyr det at du bør velge treningsformer du selv har lyst til (autonomi), sette små delmål slik at du kan kjenne på framgang (kompetanse), og eventuelt trene med andre for å skape en følelse av fellesskap (tilhørighet). Ved å fokusere på disse faktorene vil det bli lettere for deg å holde treningen ved like og gjøre den til en naturlig del av hverdagen.
I tillegg finnes det mange studier som handler om følelsene vi opplever underveis når vi jobber mot målene våre, samt opplevelsen av self-efficacy – troen på våre egne evner. Studier viser at positive følelser som glede, stolthet og tilfredshet under treningen kan styrke motivasjonen din. Hvis du føler deg komfortabel og opplever små suksesser, vil self-efficacy også øke, noe som gir deg troen på at du kan håndtere utfordringene.
Omvendt kan negative følelser som frustrasjon eller tretthet hemme både motivasjonen og self-efficacy, spesielt hvis du føler at du ikke gjør framgang. For å fremme positive følelser og styrke troen på egne evner, er det derfor viktig å feire små seire, fokusere på framgangen og anerkjenne innsatsen din underveis. Dette vil skape en sterkere og mer vedvarende motivasjon i treningen din.
