Når livet kaster oss ut i en utfordring, er det vår reaksjon som definerer veien videre. Det er denne tankegangen som inspirerer meg i min reise tilbake på håndballbanen etter trafikkulykken min i 2009.
Jeg var 19 år den gangen, og havnet i en voldsom solo-ulykke på vei hjem fra håndball. Jeg mistet kontrollen over bilen, som rullet rundt flere ganger. Ulykken var alvorlig, og det var et mirakel at jeg overlevde. De første undersøkelsene viste at jeg hadde brudd i nakken og begge armene. Jeg var 5 mm fra å bli lam, men slapp med livet i behold, noe som krevde nakkekrage og gips på begge armene i tre måneder etterpå.
Ulykken og opptreningen har forandret både spillestilen min som målvakt og sinnet mitt. Det har uten tvil gjort meg til et sterkere menneske som setter pris på de små tingene og ser annerledes på livet. Jeg føler selv at jeg har fått en ny sjanse med håndballen, og det har gitt meg mye motivasjon.
Etter ulykken innså jeg at et comeback på banen krevde alt. Det krevde ikke bare vilje, men også energi og en nyvunnet styrke. Derfor ble styrketrening ikke bare en del av opptreningsprogrammet, men en avgjørende brikke i veien tilbake til toppen. Jeg innså at for å bli en bedre versjon av meg selv, måtte jeg gi alt i opptreningen. Styrketrening fikk dermed stor betydning for min fremtidige suksess!
